Historien

1010-820 f.Kr – Under en utgraving i Egypt, i graven til Monthernhat, ble det funnet 18 mumier fra denne perioden og blant dem, kanskje det første tilfellet av Dupuytrens sykdom. 5

1100-1300 – mange «mirakelkurer» er blitt detaljert beskrevet i de islandske ættesagaene. To av tilfellene viser likhet med Dupuytrens sykdom noe som antyder at denne tilstanden eksisterte blant vikingene. 6

1614 — Den første medisinske beskrivelsen av Dupuytrens sykdom finnes fra Basel i Sveits. En lege ved navn Felix Platter undersøkte hånden til en steinhugger som hadde venstre lille- og ringfinger bøyd inn mot håndflaten. Platter beskrev dette i sin bok.7

1777 - Mr Henry Cline Sr, en britisk lege og spesialist i anatomi skjønte at Dupuytrens kontraktur skyldtes bindevev (fascia) og ikke sener- etter å ha dissekert to hender med fingerkontraktur.7

1822 – Clines student, Astley Cooper, som i likhet med Cline praktiserte og underviste på St Guy's and St Thomas’s Hospital i London, skrev en artikkel kalt ‘A treatise on the dislocations and fractures of loints.' Denne artikkelen inneholdt en detaljert beskrivelse av Dupuytrens kontraktur samt en oppsummering av kirurgisk behandling. 8,9

1831 – Den franske kirurgen og spesialisten i anatomi, Baron Guillaume Dupuytren dissekerte hånden til en pasient som led av fingerkontrakturer. I likhet med Henry Cline, diagnostiserte han årsaken til sykdommen å komme fra bindevevet (fascia). Han behandlet en pasient den 12. juni 1831 ved å foreta en åpen fasciotomi (hvor man skjærer gjennom hud og bindevev) for å kutte over strengen som fører til kontrakturen. Selv om mange mener at Cline og Cooper oppdaget årsaken til sykdommen er den oppkalt etter Dupuytren som hevdet å være den første til å diagnostisere årsaken og ikke minst finne en behandling. 8